I oktober var konservator Michael Rief fra Suermondt Ludwig Museum i Aachen på besøk hos NIKU for å se på Norddalalterskapet. Rief har lang og bred erfaring med vurdering av senmiddelalderkunst fra Nord-Europa. Norddalkonservatorene og Rief hadde en spennende formiddag på NIKU.

Maria – og Johannesskulpturen hadde vi vurdert til å være skåret av en halv eikestamme – av en trestamme som er delt ved spalting – men ikke nødvendigvis fra den samme.

Vi lærte at skulpturene trolig ikke er to halvdeler av samme trestamme og at de er skåret i to forskjellige benker.

 

Når en stamme spaltes slås en kile inn i endeveden. Når stammen begynner å sprekke opp, slås det ytterligere kiler bortover sprekken i stammen. Prinsippet for spalting er det samme om verktøyet er annerledes! Bildet er hentet fra: YouTube: Crazy NH Mountain Man. Publ. jun. 2014

Treskjærerne festet emnet i benker som holdt emnet i topp og bunn og som var laget slik at emnet kunne dreies, – eller løsnes, flyttes og festes igjen. Skulpturer har som regel merker etter disse festeanordningene på undersiden. På hodet er merkene skåret bort- eller det er et gjenspunset hull i hodet. Dette hullet kan ha vært feste for en rundstokk til hjelp enten for den som skar eller den som malte.

At de er skåret i to forskjellige benker kan bety at de er skåret parallelt av den samme treskjæreren, eller at de er skåret av to forskjellige personer samtidig.

 

Illustrasjonen «Children of Mercurius» viser hvordan treskjæreren – bakerst i motivet – har festet emnet til benken i topp og bunn. Bildet er hentet fra Planetenhandschrift, 1475 (ref. Rief)

 

Undersiden av Mariaskulpturen vurderes. Hullene stammer fra festeanordning i skjærebenken. Rief peker på margen i trestammen skulpturen er skåret ut av.

 

Baksiden av Mariaskulpturen. Merkene etter verktøy kan gi mye informasjon om hvordan arbeidet ble utført